Det er ikke enkelt å skrive noe «kort og fengende» om seg selv. Jeg blir ofte beskrevet som en som «har gjort så mye rart», og det stemmer ganske bra.
Innledningsvis så det meste ut til å gå på skinner. Den skoleflinke jenta tok videregående, studerte engelsk, tysk og statsvitenskap og hadde stø kurs mot en jobb som lektor. MEN, så prøvde jeg meg som engelsklærer (et halvt år på Tønsberg Gymnas), og besluttet at læreryrket allikevel ikke var noe for meg.
Veien ut i det private næringsliv var kort, og der ble jeg i 20 år. Jeg har jobbet med mangt og meget, men ord og følelser har alltid vært viktige verktøy. I år 2000, det samme året serien Klinikken starter opp, fikk jeg jobb som produktsjef for Grøsserklubben i N.W.Damm&Søn AS. Jobben bestod i å vekke leselysten i grupper av barn og unge, som ikke leste så mye.
Grøsserne var en serie bøker utgitt av R.L. Stine som var akkurat så lettleste og så fengende, at selv hardbarkede tøffinger i 7. klasse kunne være bekjent av å lese dem. I Grøsserklubben fikk ungdommene tilsendt et månedsblad, med, mer eller mindre, artige tekster, tilsynelatende forfattet av heksa Hurpa, vampyren Vampyria, eller skjellettet Krølle. De tre var, naturligvis, alltid uenige om det meste.
Det var jeg som skrev alle tekstene i medlemsbladet. Jeg skapte også Grøsserdagboka, en skoledagbok for dem som ikke likte popstjerner, eller My little Pony. Det var i denne jobben jeg, for første gang, kjente gleden over å skape underholdende tekster. Jeg har scannet noen utdrag fra disse tekstene, både fordi jeg selv synes det er gøy, og fordi jeg håper noen av dere lesere husker Hurpa & gjengen. Hvis du har lyst, kan du lese dem her.
I 2003 flyttet den lille familien vår fra Oslo og til min fødeby, Tønsberg. Jeg har alltid vært en liten hobbypsykolog, så jeg tok noen kurs i tankefeltterapi og startet privatpraksis. Etter ca 1 uke som privatpraktiserende tankefeltterapeut, forstod jeg at det ikke var noen vei utenom; dersom jeg skulle bedrive forsvarlig praksis måtte jeg studere til psykolog.
Vi, som akkurat hadde flyttet fra Oslo til Tønsberg med 2-åringen vår, måtte innrette oss slik at jeg kunne pendle til Oslo for å studere psykologi. Det tok et par semester før jeg fikk samlet de A-ene som måtte til for å komme inn på profesjonsstudiet, men jeg ble psykolog.
Siden 2011 har jeg jobbet som psykolog, og deretter psykologspesialist på Nordre Vestfold DPS. Jeg jobber i poliklinikk allmennpsykologi, og har spesialisert meg innen traumebehandling.
Serieromanen Klinikken ble til som resultat av at jeg kjedet meg på en ferietur julen 2016. Da jeg hadde moret meg med å dikte sammen noen «ville historier», forstod jeg at jeg satt på rammeverket til en samtidsserie. De fleste serieromaner finner sted i «gamle dager». Klinikken er fra vår egen tid, og inneholder også referanser til hendelser mange av oss husker Jeg har både kost meg, og jobbet iherdig gjennom første halvdel av 2017 for å kunne lansere første bok i Klinikken, Forelskelse og Begjær, den 1. juli 2017. Du kan kjøpe bøkene i Klinikken her (butikken åpner i løpet av få dager).
Ingen som jobber sammen med meg i spesialisthelsetjenesten, vil kjenne seg igjen i denne serien. Det vil heller ikke noen av de klientene som har vært hos meg i privatpraksis, eller noen av de pasientene som har hatt meg som behandler i spesialisthelsetjenesten. Taushetsplikten er 100%, og kan bare brytes for å avverge straffbare handlinger, eller fordi noen har løst behandleren fra den. Jeg kan garantere at jeg ikke har noe ønske om å risikere psykologlisensen min for å få stoff til en bok.
Generelle trekk ved psykiske lidelser vil kunne være gjenkjennbare for andre med samme psykiske lidelse. Når en pasient i bok 1 sliter med religiøse vrangforestillinger, er det naturlig at han har vært utsatt for sterk religiøs påvirkning som barn. Når en annen pasient sliter med avhengighet i bok 2, så er det svært vanlig at en, eller begge, foreldre har slitt med avhengighet. Slike fellesnevnere vil forekomme i Klinikken, som i annen skjønnlitteratur. Hvis noen tenker at de gjenkjenner personer, så beror det imidlertid på tilfeldigheter. Det finnes ingen rollemodeller i denne serien.
De gode menneskene som jobber i Klinikken speiler det gode arbeidsmiljøet jeg, som psykologspesialist ved et DPS, er en del av til daglig. De dårlige menneskene som jobber i Klinikken ville aldri ha kunnet jobbe ved DPSet vårt. En roman der kjærligheten blomstrer, og alle de snille bare opplever gode ting, vil fort kunne bli kjedelig. Kjærligheten blir ofte sterkest portrettert når den trues. Godheten kommer også ofte bedre fram, når ondskapen lurer i skyggene.
Klinikken er en underholdningsserie. Alle fakta om psykologiske temaer og problemstillinger, er nettopp fakta. Alle oppdiktede personer og situasjoner, er oppdiktet. Kos deg med underholdningen! Jeg har i hvert fall kost meg under skrivingen av den!
Besøk nettbutikken og bestill bøker! Fra 1. juli kan du laste ned den første boken i Klinikken. Deretter kommer det nye bøker i henhold til utgivelsesplanen. Den finner du her.