Jeg får mange spørsmål om skriveprosessen, så jeg tenkte jeg kunne si litt om hva som har skjedd så langt og hvordan de videre bøkene produseres.
I desember i fjor kom jeg opp med idéen, å skrive en serieroman fra en psykiatrisk klinikk. Mye av fokuset på tradisjonelle serieromaner ha vært at leserne lærer en del historie, og det er jo bra.
Siden jeg jobber innenfor et fag som på et eller annet vis angår oss alle, tenkte jeg det kunne være greit om flere lærte mer psykologi. Læring og underholdning har alltid vært en god kombinasjon. Idéen var født og Klinikken ble skapt.
Klinikken er først og fremst en underholdningsroman med mye romantikk, enda flere intriger, masse drama og fengslende personkarakteristikker og historier. Du blir engasjert i menneskene som jobber på Klinikken, men også en del av pasientene som får hjelp der.
Samtidig som Klinikken er åstedet for forelskelse og begjær, romantikk og intriger, er Klinikken også en seriøs arbeidsplass. På Klinikken tilbyr gode medarbeider behandling og hjelp til mange mennesker som sliter psykisk. Mange av leserne vil ha noen i sin omgangskrets, eller selv ha kjent på problemer som berøres i Klinikken. Tanken er at noen kanskje kan plukke opp noen tips om ting det er lurt å gjøre, eller si, og ikke lurt å gjøre, eller si.
Fra jeg unnfanget idéen til konseptet har jeg brukt mye tid på å legge rammene for historien. Allerede før Forelskelse og Begjær, den første boken i romanserien, var ferdig, var de seks første bøkenes handling lagt.
Det neste skrittet i det å skape en serieromen består i bryte hver enkelt bok ned i kapitler, og tilse at flyten i handlingen blir slik jeg ønsker. Når jeg setter meg ned for å skrive den enkelte boken, er følgelig brorparten av jobben gjort. Det blir litt som å holde et foredrag, eller en tale, når du kjenner temaet/personen og har noen stikkord, kan historien bare flyte.
Det er selvfølgelig ikke slik at historien «bare flyter» for alle, men selv er jeg heldig i så måte. Jeg har god fantasi og et godt språk, begge deler er til stor hjelp. Det er naturligvis også til stor hjelp at jeg skriver underholdningslitteratur. Jeg skriver ikke litterære verk. Det er et helt annet håndverk, og bare noen få mennesker forunt å skape.
Jeg legger stor vekt på at fakta skal være korrekt, omgivelsene autentiske og personene troverdige. Jeg har skrevet et blogginnlegg tidligere om at ingen personer eller hendelser fra Klinikken er reelle, les det, hvis du tror jeg skriver om pasienter jeg har møtt. Det gjør jeg selvfølgelig ikke.
Det du leser av kunnskap fra psykologifeltet er skrevet for at du kanskje skal lære noe, om deg selv, om noen du er glad, om lidelser du sliter med, eller situasjoner du kanskje kan håndtere annerledes. Alt er pakket inn i underholdning og tidvis vill fantasi.
Jeg håper du kan ha glede av å lese bøkene mine. Jeg storkoser meg med å skrive dem!